Subkulturer

Gothere og Goth-samfunnet.

Begrepet Gothere er blitt et kjent begrep blant nordmenn di siste årene, og kanskje spesielt blant ungdom. Men hva er nå egentlig disse gotherne? Er det slik at med engang noen kler seg helsort og sminker seg litt utenom det vanlige kan vi kalle dem Gothere?
La oss se litt nærmere på begrepets opprinnelse.

Søker du på ordet ”goth” i internettleksikonet wikipedia kommer følgende opp: ”Goth er et begrep som omfatter en form for alternativ livsstil med hovedvekt på utseende og musikk. En person som tilhører denne subkulturen kan ofte gjenkjennes ved et androgynt utseende. Han eller hun bruker for det meste sorte klær. Tung, mørk sminke er vanlig for begge kjønn, og mange gothere har også piercinger. De som fører denne livsstilen hører gjerne på en mørkere, mer dyster form for musikk, interesserer seg for vampyrer og fantasy, middelalderhistorie og -arkitektur.”

Med andre ord, det er ikke bare den tunge sminken og de mørke klærne som skal til for å få betegnelsen ”gother”, selv om det nok er det som har lett for å forbinde subkulturen med akkurat dette.
I forbindelse med denne artikkelen har jeg kontaktet noe av de så kalte ”glasshus-gotherene”, som er nok et kjent begrep blant Bodø ungdom. De kler seg i sorte, noe uvanlige klær og sminker seg mørkt og dristig. Men mange av disse føler seg likevel ukomfortabel med stempelet ”Gother.” Mange mener det bare har blitt sånn, og at de synes det er kult å skille seg ut og ikke gå i såkalte moteklær som ”alle andre.”
Det finnes mange synspunkt på slike utsagn, og jeg skal ikke gå noe videre inn på mine personlige synspunkt om saken, men det er jo ikke til å komme forbi at det er henger mange fordommer over gothere og lignende subkulturer.

Mange av fordommene kan fort være relatert til ungdommens hjem og oppvekst. Derfor ønsker jeg å sette søkelys på hvor mye foreldrenes utdanning og økonomi faktisk har å si for ungdommens fritidsaktiviteter og hvilket miljø de havner i. Statistikker viser at nettopp foreldrenes utdannelse er meget viktig når det kommer til hvilke aktiviteter ungdommen bedriver på fritiden. Hele 88% av ungdom mellom 10 - 16år som bedriver med sport eller andre organiserte aktiviteter på fritiden har foreldre med utdannelse over grunnskole nivå.
Ser man litt trangsynt på det, vil det med andre ord si at de såkalte ”glasshusrottene” har foreldre med liten eller ingen utdannelse. Og da kommer man tilbake til problemstillingen om det nødvendigvis er noen direkte relasjon mellom foreldrenes økonomi og hvordan de faktiske forholdene er i hjemmet. Dette er det ingen statistiker som tar for seg dette konkret, så dette blir bare spekulasjoner. Men ren logikk tilsier vel at økonomi på ingen måte skal ha noen relasjoner til hvor sterke familiebånd og hvor godt barna har det i hjemmet,når man ser bort fra den diskutable lykken det rent matrealistiske gir.