Facebook, ekke nåkka bra?

Etikk, moral og nettsamfunn. For mange er nok dette tre begrep som ikke er helt i harmoni med hverandre. Diskusjonene har i lang tid stormet i media, om hvor vidt disse nettsamfunnene er med på å berike eller forurense hverdagen og livet vårt. Sist ut er det Facebook som har fått gjennomgått, både i Norske og utenlandske medier. Nettstedet var opprinnelig kun ment som ett internt nettsted for amerikanske universitetsstudenter, da det ble etablert i 2004.
Men et åpent internettsamfunn bli sjeldent forbehold kun én gruppe. Det tok 2 år før første nordmenn ble registrert som Facebook bruker høsten -06, men før den tid var Facebook allerede temmelig utbredt i statene etter det i september 2006 ble et åpent nettsamfunn for alle med gyldig e-post adresse.

Under dette foredraget ønsker jeg å fordype meg først og fremst i nettopp Facebook. Ikke bare fordi at det er dette nettsamfunnet jeg personlig har mest kjennskap til, men også fordi at det til dags dato er verdens nest mest utbredte nettsamfunn. Og i forhold til folketallet er nettopp Norge verdens mest aktive Facebook-land, med rundt 940 000 brukere av Norway nettverket. Verden over er det registrert over 70 millioner brukere. Kun MySpace, som har vært på nett i over et tiår, har til dags dato flere brukere enn Facebook.
Den etiske debatten som har stormet i media har først og fremst dreiet seg om måten nettsamfunnene forholder seg til personvern på, og her har særlig Facbook fått gjennomgått.
I nettvettreglene er det klare retningslinjer for hva du bør og ikke bør dele med omverden via internett. ”Ikke fortell noen etternavnet ditt, adressen din eller hvor du bor, telefonnummeret hjemme eller hvilken skole du går på.”
Facebook oppfordrer derimot til å oppgi samtlige av opplysningene som er nevnt i første punkt av nettreglene. Det er selvsagt helt opp til deg selv hvorvidt du velger å legge ut disse personopplysningene, men mange lar seg nok lure av den tilsynelatende seriøse layouten på sider som Facebook. Men selv om kanskje ikke dette er den farligste plassen på nettet å legge ut slik informasjon, skal man være svært påpasselig med hva man velger å publisere. Er det virkelig nødvendig å ha mobilnummeret ditt på Facebook profilen? Hvilke konsekvenser kan dette få? Slike spørsmål er det lurt å stille seg, selv om det kanskje er et fåtall som faktisk gjør dett. Det du legger ut på nettet, blir nemlig liggende der. La oss bruke Facebook som et eksempel på nettopp dette. Med en gang du legger ut informasjon, bilder, videoer etc. på Facebook gir du med dette rettigheten til Facebook. Med andre ord, distributørene av Facebook kan bruke dette til hva de måtte ønske. De har alle rettigheter til å selge og distribuere dine bilder. Før du melder deg inn i slike nettsamfunn må du nemlig godta visse ”terms of use”. Disse brukervilkårene er gjerne side opp og side ned med ren tekst, og fåtallet av oss orker å lese igjennom dette før vi krysser av på den lille boksen hvor vi må godkjenne at vi har lest igjennom nettopp disse opplysningene.
Dette en av de mange faktorene som gjør at vi alltid må tenke oss om to ganger før vi legger ut noe. Vi må alltid tenke om dette er noe vi ønsker å stå for, også noen år fram i tid.

Andre punkt i reglene om nettbruk lyder som følger: ”Ikke gi fra deg kredittkortnumre eller informasjon om bank, pass eller liknende.” Dette punktet er også noe mange av oss velger å se forbi.
Internett-shopping er blitt mer og mer utbredt, også blant nordmenn. Vi handler alt fra klær til flybilletter på nettet. Vi betaler regninger, leverer selvangivelse og ikke minst er bruk av nettbank blitt et voksende fenomen. Ved bruk av disse tjenestene sprer vi rundt oss med både kontonummer og koder, og det er derfor ekstremt viktig å være kritisk til hvor og til hvem vi gjør denne informasjonen tilgjengelig for. Det finnes utallige eksempler på hvordan folk er blitt rundlurt og frarøvet større pengebeløp på nettet. Jo mer seriøse aktørene er, jo mindre er selvsagt sjansen for at slike ting skal hende, men det som er med internett er nettopp det at man aldri kan være for forsiktig. Selv om seriøse aktører ofte har tatt alskens sikkerhets forbehold, er det en mengde hackere som ser på hver minste svakhet i sikkerhetssystemet som en mulighet for å tjene seg en god slump med penger. Antallet dyktige internett hackere vokser raskere enn sikkerhetssystemet og likeså vokser teknologien for å knekke disse sikkerhetssystemene. Det er ikke mye som skal til før skaden er ute, og det er bedre å tenke seg om en gang for mye.
Det er for eksempel ikke så dumt å spørre litt rundt blant venner og kjente om deres erfaringer rundt denne nettsiden.
Med andre ord, skal du bryte dette punktet, gjør det med varsomhet.
Går det som det skal gå kan du gjøre massevis av kupp på internett, men en liten glipp kan fort gjøre store skader, og ikke bare økonomisk sett. Det finnes også flere eksempler på mennesker som har blitt ”frastjålet identiteten sin” på nett, ved at de har lagt ut personnummer på heller lugubre sider. Dyktige internetthackere kan finne ut det aller meste som ligger om deg på nett.

Tredje punkt er nok det punktet som blir hyppigst brutt når det kommer til ungdom og nettsamfunn. I følge punktet skal du blant annet ikke legge ut bilder av deg selv, eller andre du kjenner. Punktene i nettvettreglene er ikke noe lovverk, men å legge ut bilder av andre uten deres tillatelse er faktisk også i strid med norsk lov. Men til tross for at det er en lovskrevet forskrift, er det på ingen måter noen intrigert lov eller norm på nettsamfunn som Facebook. Bilder blir lagt ut i hytt og pine, og det er bare brukerens egen moral og fornuft som setter grenser for hva og hvem bildene er av.
Det er viktig at hver enkelt av bruker denne fornuften til å begrense hva vi legger ut. Det finnes mange eksempler der publisering av bilder har fått store konsekvenser for både personen på bildet, og personen som publiserer bilde. Internett er nemlig et eldorado for folk som ønsker å drive med mobbing og uthenging, og publisering av forskjellig bilder og informasjon kan krenke og ydmyke andre. Det som er at det er ingen måte man kan kontrollere hva aller legger ut på nett, til tross for at du på de aller fleste nettsamfunn har muligheten til å rapportere bilder og informasjon du synes er ufin til distributørene av nettsamfunnet, noe som kan føre til at dette blir fjernet. Men i mellomtiden kan denne ha gjort mer skade enn de som publiserte bilde kanskje tenkte over på forhånd. Legges dette ut på for eksempel Facebook har som nevnt tidligere Facebook alle rettigheter på denne informasjonen, og det er dermed til syvende og sist Facebook eiernes moralske retningslinjer som kan begrense hvor denne informasjonen ender opp. Andre kan også ha lagret informasjonen på sin PC og har dermed full tilgang til denne informasjonen, om du så får den fjernet fra nettet. Bilder fra en vill fest gjør seg som regel bedre i dine personlige bilde mapper på Pc-en, enn på nettet der for eksempel dine foreldre plutselig kan komme over dem.

På Facebook har du, til en viss grad kontroll over hvem du har kontakt med, selv om man heller ikke her kan være 100% sikker på at personen på andre siden er nettopp den den utgir seg for å være.

Det er nettopp derfor man alltid skal være forsiktig før man videreutvikler bekjentskaper man skaffer seg over internett. Man burde derfor ha med seg minst én voksen person når man skal møte eventuelle nettvenner for første gang. Møtet burde også ta sted på en offentlig plass, for det finnes utallige skrekkhistorier der folk, gjerne unge jenter har blitt lurt trill rundt av noen de har truffet på diverse chatterom på nett. Det tradisjonelle skrekkscenariet der ungejenter skal å møte ”den kjekke, unge gutten” de ble kjent med på et chatterom og siden har pratet så mye med på MSN. Han har kanskje sendt dem bilder av ”seg”, men når jenten skal dra å møte denne gutten kan realiteten være en helt annen. Slikt har skjedd, skjer og vil nok fortsette å skje også i framtiden. Men hver enkel må passe på seg selv når det kommer til internett bruk, ingen andre kan ta ansvar for dine handlinger på nett, men du må være klar over at du må kunne stå for disse i framtiden. Internett er et fantastisk hjelpemiddel for nettverksbygging, formidling og kommunikasjon. Hvis du bare bruker det riktig.

Selvsagt måtte vi skrive i boka.




Ingen molotur er komplett uten yoghurt-is.

Fredag 23. mai

Tidlig i dag morgest kom vi på skolen. Det var nok en trøtt fredags morgen, der samtlige av oss nok følte langt mer for å være ute å nyte solen og de 19 + gradene graderstokken kunne vise til, enn å sitte inne i de velkjente, svette klasserommene de neste 8 timene. Derfor var det en fantastisk start på dagen når vår (fantastiske) lærer ga oss lov til å ta turen på moloen, i mot at vi lovet henne å spise en is, noe vi syntes var et rimelig greit krav.
Vi var ikke store gjengen som tuslet nedover mot Bodøs hjerte, men vi fikk ingen mindre koselig tur av den grunn. Først gikk turen innom 7/11, der vi fikk servert en fortreffelig yoghurt-is.
Videre gikk turen til Havna gatekjøkken, som forøvrig kan tilby byens beste soft-is. Etter en rask tur innom Narvesen, for aller siste is kjøp, ruslet fire jenter glade og fornøyde mot moloen. På vår vei traff vi Zhenya, som for første gang iløpet av sin tid i Nordlands hovedstaden, fikk sett byen fra sitt vakreste mens vi gikk bortover steinmoloen. Alt i alt hadde vi en nydelig tur, og bedre start på fredags morgenen skal du lete lenge etter.:)

Kultur og Kommunikasjon

Da jeg på denne tiden for om lag ett år siden skulle velge fag for andre året med studiespesialisering var jeg bombesikker på to fag: Media og Informasjonkunnskap og Sosiologi. Dette var fag jeg hadde pekt meg ut for lenge siden. Men så måtte jeg jo da også ha ett tredje fag, og etter mye lesing og litt rådgivning falt valget på ett fag innenfor Språk-området, nemlig kultur og kommunikasjon. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg til å begynne med var svært usikker på hva jeg gikk til. Jeg visste at faget var helt nytt på Bodø VGS, men det var stort sett alt.

Til å begynne med trodde jeg at mangelen på lærebok, som kom som følger av at faget er nytt for året, skulle bli et problem, men den gang ei.
Jeg har ikke savnet noen lærebok, og trives med Kultur og Kommunikasjon som det muntlige faget det er.

Jeg har ikke angret ett sekund på valget jeg tok våren 2007! Jeg har lært mye interessant og nytt det siste året, alt fra analyse av malerier til fordypninger i subkulturer har gjort dette faget til både spennende og utfordrende.

Subkulturer

Gothere og Goth-samfunnet.

Begrepet Gothere er blitt et kjent begrep blant nordmenn di siste årene, og kanskje spesielt blant ungdom. Men hva er nå egentlig disse gotherne? Er det slik at med engang noen kler seg helsort og sminker seg litt utenom det vanlige kan vi kalle dem Gothere?
La oss se litt nærmere på begrepets opprinnelse.

Søker du på ordet ”goth” i internettleksikonet wikipedia kommer følgende opp: ”Goth er et begrep som omfatter en form for alternativ livsstil med hovedvekt på utseende og musikk. En person som tilhører denne subkulturen kan ofte gjenkjennes ved et androgynt utseende. Han eller hun bruker for det meste sorte klær. Tung, mørk sminke er vanlig for begge kjønn, og mange gothere har også piercinger. De som fører denne livsstilen hører gjerne på en mørkere, mer dyster form for musikk, interesserer seg for vampyrer og fantasy, middelalderhistorie og -arkitektur.”

Med andre ord, det er ikke bare den tunge sminken og de mørke klærne som skal til for å få betegnelsen ”gother”, selv om det nok er det som har lett for å forbinde subkulturen med akkurat dette.
I forbindelse med denne artikkelen har jeg kontaktet noe av de så kalte ”glasshus-gotherene”, som er nok et kjent begrep blant Bodø ungdom. De kler seg i sorte, noe uvanlige klær og sminker seg mørkt og dristig. Men mange av disse føler seg likevel ukomfortabel med stempelet ”Gother.” Mange mener det bare har blitt sånn, og at de synes det er kult å skille seg ut og ikke gå i såkalte moteklær som ”alle andre.”
Det finnes mange synspunkt på slike utsagn, og jeg skal ikke gå noe videre inn på mine personlige synspunkt om saken, men det er jo ikke til å komme forbi at det er henger mange fordommer over gothere og lignende subkulturer.

Mange av fordommene kan fort være relatert til ungdommens hjem og oppvekst. Derfor ønsker jeg å sette søkelys på hvor mye foreldrenes utdanning og økonomi faktisk har å si for ungdommens fritidsaktiviteter og hvilket miljø de havner i. Statistikker viser at nettopp foreldrenes utdannelse er meget viktig når det kommer til hvilke aktiviteter ungdommen bedriver på fritiden. Hele 88% av ungdom mellom 10 - 16år som bedriver med sport eller andre organiserte aktiviteter på fritiden har foreldre med utdannelse over grunnskole nivå.
Ser man litt trangsynt på det, vil det med andre ord si at de såkalte ”glasshusrottene” har foreldre med liten eller ingen utdannelse. Og da kommer man tilbake til problemstillingen om det nødvendigvis er noen direkte relasjon mellom foreldrenes økonomi og hvordan de faktiske forholdene er i hjemmet. Dette er det ingen statistiker som tar for seg dette konkret, så dette blir bare spekulasjoner. Men ren logikk tilsier vel at økonomi på ingen måte skal ha noen relasjoner til hvor sterke familiebånd og hvor godt barna har det i hjemmet,når man ser bort fra den diskutable lykken det rent matrealistiske gir.

Muskat !

Muskat er en roman skrevet av Kristin Valla. Hun er en norsk forfatter, og muskat er hennes debutbok. Den kom ut i 2000 og ble en voldsom suksess. Hun har siden skrevet tre romaner til: turister (2003), Verdens fineste og skuddene i Tbilisil. Som du kanskje forstår er altså Valla glad i å skrive type Reise romaner der handlingen ofte tar sted i et annet land.
I muskat er det aktuelle landet altså Venezuela og handler om en liten gutt med navn Gabriel Angélico. Han er født og oppvokst i en liten fjellandsby i Venezuela, nær Andesfjellene. Som seks åring finner Angélico ut at han har hjertet på høyre siden. En jente i klassen som han er så forelsket i forteller han først at han ikke har noe hjerte. Dette merker Gabriel for resten av livet. Boken tar også for seg kulturen og landskapet i Venezuela på en ordentlig måte, til tross for at det er en roman. Men romanen utspant seg ikke på en måte som fikk meg til å referere så mye til det stoffet vi brukte i prosjektet. Boken er for konkret om én person til at jeg klarte å koble så mye. Men på noe, slik som skolesystemet og klima fant jeg koblinger mellom det stoffet vi hadde med på prosjektet og boka. Valla har selv bodd et år i Venezuela mens hun skrev denne boken, og det merkes. Hun skriver godt og grundig, og dette er en god bok! - Vel og merket for dem som interesserer seg for andre kulturer :)

Kultur og Kommunikasjon

Her kommer et lite påskudd på den tidligere norsk bloggen min, til faget Kultur og Kommunikasjon. Her vil jeg legge ut litt forskjellig av det vi jobber med i dette spennende faget. Vi har nettopp hatt et prosjekt arbeid om en fremmed kultur, jeg og Dina valgte da Venezuela. Mest fordi at Julie er på utveksling der og det var et spennende land å lære mer om >=)